Truede og fremmede
arter langs Gaula

Gradvis, nesten umerkelig, tar uønskede fremmedarter over leveområdene til flere av våre lokale og stedegne arter.

Langs Gaulas bredder sør for Trondheim lever truede arter som liten og stor elvebreddeedderkopp og elvesandjeger, som alle er sterkt truet ifølge den norske rødlista. Alle disse småkrypene er helt avhengige av åpne sandområder for å kunne overleve. Også den nær truede klåveden trenger slike åpne og solrike områder for å trives i Gauldalen.

Andre arter som liker seg på disse områdene er rynkerose og lupin. Hagelupin, som er den mest tallrike fremmedarten i Gauldalen, ble innført som hageplante fra nord-Amerika, men har etter hvert spredt seg utover mer eller mindre hele landet. Store deler av de tidligere åpne sandområdene langs Gaulas bredder er nå gjengrodd av av denne voksevillige planta. Lupinas enorme evne til å spre seg, særlig langs vassdrag, gjør at den står oppført med "Svært høy økologisk risiko" på den norske fremmedartslista. Se også denne artikkelen fra Forskning.no om gjengroinga i Gaula.

Når lupina stadig tar over nye nakne sandområdene langs elva, forsvinner samtidig flere viktige leveområder til opprinnelige og nå truede arter som elvebreddeedderkopp, elvesandjeger og klåved. For å unngå at de truede artene skal forsvinne helt er vi nødt til å bekjempe de uønskede fremmedartene. Elvesandjeger som nå bare finnes spredt langs et fåtalls vassdrag i Norge, er definert som en prioritert art og har fått sin egen handlingsplan som viser hva som kan og bør gjøres for å beholde arten. Det jobbes også med å utforme en handlingsplan for stor elvebreddedderkopp.

MidNat har gjennom flere år bidratt med bekjempelse av fremmedarter langs Gaula nettopp for å ta vare på våre lokale arter og økosystemer.

-Det handler om å bekjempe for å ivareta.