Truede og fremmede
arter langs Gaula
Gradvis, nesten umerkelig, tar uønskede fremmedarter over leveområdene til flere av våre lokale og stedegne arter.
Langs Gaulas bredder sør for Trondheim lever truede arter som liten og stor elvebreddeedderkopp og elvesandjeger, som alle er sterkt truet ifølge den norske rødlista. Alle disse småkrypene er helt avhengige av åpne sandområder for å kunne overleve. Også den nær truede klåveden trenger slike åpne og solrike områder for å trives i Gauldalen.
Andre arter som liker seg på disse områdene er rynkerose, kjempespringfrø og lupin. Hagelupin, som er den mest tallrike fremmedarten i Gauldalen, ble innført som hageplante fra nord-Amerika, men har etter hvert spredt seg utover mer eller mindre hele landet. Store deler av de tidligere åpne sandområdene langs Gaulas bredder er nå gjengrodd av av denne voksevillige planta. Lupinas enorme evne til å spre seg, særlig langs vassdrag, gjør at den står oppført med "Svært høy økologisk risiko" på den norske fremmedartslista. Se også denne artikkelen fra Forskning.no om gjengroinga i Gaula.
Når lupina stadig tar over nye nakne sandområdene langs elva, forsvinner samtidig flere viktige leveområder til opprinnelige, nå truede og rødlistede arter som elvebreddeedderkopp, elvesandjeger og klåved. For å unngå at de truede artene skal forsvinne helt er vi nødt til å bekjempe de uønskede fremmedartene. Elvesandjeger som nå bare finnes spredt langs et fåtalls vassdrag i Norge, er definert som en prioritert art og har fått sin egen handlingsplan som viser hva som kan og bør gjøres for å beholde arten. Det jobbes også med å utforme en handlingsplan for stor elvebreddedderkopp.
MidNat har gjennom flere år bidratt med bekjempelse av fremmedarter langs Gaula nettopp for å ta vare på våre lokale arter og økosystemer.
-Det handler om å bekjempe for å ivareta.
En kamp mot fremmedartene
Statsforvalteren i Trøndelag har nå satt seg ambisiøse mål og har prioritert fem vassdrag hvor kartlegging og bekjempelse av fremmede arter settes høyt. Gaula med alle sine sidevassdrag er ett av disse. Les mer om dette på statsforvalterens nettside. I Gaulavassdraget er det lupinartene og kjempespringfrø som er vurdert å være de plantene som utgjør størst risiko for omgivelsene, men også andre arter kan inngå i prosjektet.
Dette er et tverrsektorielt prosjekt hvor MidNat i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag, alle berørte kommuner og samferdselsetater, samt frivillige og private organisasjoner har som mål å bekjempe de mest invaderende, fremmede planteartene i Gauldalen. Arbeidet er veldig omfattende og vil trolig pågå i mange år framover. Som en del av arbeidet skal det utarbeides en plan for bekjempelse av fremmede, skadelige planter langs elv og bekkeløp i hele Gaulavassdraget fra øverst i vassdragene til utløpet ved Gaulosen i Trondheimsfjorden. Parallelt med bekjempelsen mot fremmedartene skal bekjempelsesplanen revideres og holdes Ajour.
Noen steder langs Gaulavassdraget er det andre arter enn lupin og kjempespringfrø som er den største utfordringa for de lokale artene. Ved elvas utløp finnes en del tindved. På disse trærne vokser den truede soppen tindvedkjuke, en art som er helt avhengig av dette ene treslaget. Rynkerose og rødhyll er voksevillige fremmedarter, og tar raskt over områder som åpner seg når et tindvedtre dør. Også her bidrar MidNat med å fjerne uønskede fremmedarter i sårbare økosystemer.
