Kartlegging av styva alm

Gamle almetrær har blitt kjent for å være et veldig viktig leveområde for et stort antall rødlistede arter av lav, sopp, moser og insekter. Dette er også viktige funksjonsområder for blant annet fugl og flaggermus. På rødlista for arter (2021) ble alm forflytta to hakk, fra Nær truet til Sterkt truet (EN) på grunn av kraftig tilbakegang. Det pekes på sykdom som en av årsakene, særlig sør i landet. Den viktigste årsaken er imidlertid skader forårsaket av hjortedyr på både voksne og yngre planter, noe som medfører at arten mange steder sliter med å fornye bestandene sine. 

Biodiversiteten på alm er gjennomgående større jo eldre treet er, og er i utgangspunktet ikke avhengig av om treet er beskåret eller ikke. Men styva trær blir gjennomgående eldre enn ustyva trær, inntil 300 år gamle, og hvert individ bidrar derfor lenger med å opprettholde artsmangfoldet, og kontinuiteten for dette. Trolig blir mye av etterveksten til alm på Nordmøre holdt nede av en stor hjortestamme. Dermed kan det være ekstra viktig at de allerede voksne almene får bli enda eldre, slik at nok ungskog rekker å komme etter før de dør. 

Tidligere ble løvtrær ofte beskåret, eller styva, som en del av det å skaffe nok vinterfor til husdyrholdet. Trær som gjennom en periode har blitt styva har vanligvis et tilbakedannet rotsystem, noe som gjør at tidligere styvingstrær oftere havarerer/dør enn ustyva trær med tilpassede rotsystemer. Styva trær som i lang tid har fått utvikle seg «naturlig» med nye lange og tunge skudd har i tillegg en struktur som gjør at de tåler snølast dårligere enn ustyva alm. Derfor kan det være viktig å gjenoppta styvinga på de trærne hvor det tidligere har blitt høstet lauv.

For å fastslå tilstanden til allerede kjente forekomster av styva trær kartlegger vi nå dette i flere områder i indre strøk i Aure kommune, samt i Bæverdalen i Surnadal kommune.